6. Stories true my double

PERFORMANCE: «Stories true my double»
Action:  Send a doll to friends and family in Bergen and Stockholm when you not have  time to visit them. The doll have a camera and a diary with her to documentate the visits and the travel. Its also a good way to observe your friends and your family.

Text in norwegian, translated story will come.


Kapittel 1
 – «Mia dukken»


Mia dukken og meg  i buss stopp i Trondheim 2004
Må man ha en jordmor tillstede for å fa en venn til verden. En veninne som i en annen betydelse var en dukke. En hemmelige venn og samtidig for andre bare en dukke.


Mia-dukken utenfor barnehagen til William – Dragvoll/Trondheim 2004
En dag lå brevet der, brevet var framtiden.  Gratulerer, du er herved anntatt som elev i en annen by. Var glad, redd, nervøs, lykkelig og trist på en og samme gang.

Min sønn sammen med Mia-dukken på besøk i Bergen hos sin pappa 2004
Denne drømmen som hadde gått i oppfyllelse, var den sterk nok til å bryte opp, reise fra alle? Ta fra min sønn gleden av å ha en familie i nærheten. Bare min sønn og meg langt borte fra alle. Det var et vanskeligt valg, men vi reiste, vi reiste til Trondheim.


Mia dukken og meg på Solsiden i Trondheim i nærheten av akademiet – 2004
Vi satt å snakket om det å flytte, flytte fra gode venner og bekjente. Hvor viktig det var å ha gode venner rundt seg. Hvor ensom en kunne kjenne seg på et nytt sted. Det var da vi begynte å fantasere om dukker og dobbeltgjengere.

Tegning av Mia dukken  – Trondheim 2004
Min dobbeltgjenger heter Mia og ble født på stue gulvet mitt i Trondheim 4. oktober 2006. Mia var like høy som meg, 1.67 meter, hadde blondt hår, grå kjole og svarte sko.


«Mia dukken» ved sofaen i leiligheten i Trondheim 2004

Kledd i mine yndlingsklær satt hun helt stille i sofaen.  Christina sin bursdag var om 11 dager og hadde enda ikke fått ordnet reiseplanen til Mia. Ringte rundt til alt som var av transport midler. Men de som ble kontaktet var veldig skeptisk.

På atelieet NTNU Kunstakademiet i Trondheim 2004
Buss/fly og tog selskapene var ikke interessert i å ha en dukke som passasjer da de andre passasjerene kunne få ubehag av dette. Mia fikk ikke reise alene. De bare lo i skranken. De sa en person er en person, en dukke er en dukke. En dukke kan ikke reise som passasjer.

Kapittel 2 – Mia dukken reiser til Bergen

«Mia dukken» ankommet  Bergen – 2004
«Mia dukken» ble sendt i bagasjerommet på Norway Bussexpress til Bergen 15. oktober kl. 06.20. Ørjan sto på busstoppet når Norway bussexpress ankom Bystasjonen i Bergen – klokken var 20.36.  Ørjan løftet pakken bort et stykke fra Bystasjonen. Han så seg rundt mens han begynte å åpne pakken, det var en fin fredagskveld i Bergen, det var stjerneklart med en kald og frisk luft.

I leilgiheten til Ørjan – Bergen 2004
Når Ørjan bar dukken igjennom Bergen stoppet en mann og lurte på om han skulle ha hjelp, Ørjan forklarte da at det bare var en dukke. Det var et ubehag å bære dukken igjennom byen. Ørjan skiftet vei og gikk heller inn i små gatene der det var mindre folk. Mørke gjorde Mia mer levende. Ørjan var lykkelig når han endelig var ankommet døren til festen.

TELEFONSAMTALEN:
Christina: Hallo, Mia er du der?
Mia: Ja
Christina: Kor er du?
Mia: I Trondheim
Christina: helt stille
Mia: tror du meg ikke, vent litt. Hans si hei…
Hans: Hei
Christina: (stille)
Mia: Der ser du, eg er i Trondheim
Christina: Mia vent litt det ringer på. Det er noen utenfor.
Mia: (venter)
Christina: Eg må legge på det er noen her.
Mia: Okei, du får ha en fin kveld Christina!


Mia dukken på fest i Steinkjeller gaten – Bergen okt. 04
Cden med bursdagshilsen ble satt på  og  gaven «Mia» hadde med ble åpnet. Noen fra festen fant engangskameraet som lå i væsken til «Mia dukken». Det ble diskusjon på om hvilke bilder de skulle ta. Det kom en del forslag. «Mia»  ble satt ned i sofaen igjen, en gutt tar hånden hennes ned i buksene sine. Hånden er i buksene til gutten. Han ser på henne og de blir tatt bilde av.


Mia dukken på fest i Steinkjeller gaten – Bergen okt. 04
Når jeg snakket med de på festen på telefon ville de ikke fortelle meg hva de hadde gjort med Mia. Jeg måtte vente til bildene fra engangskameraene kom tilbake til Trondheim.


Ørjan sammen med dukken på rommet sitt nov. 04
Mia dukken lever ikke, hun er ikke med i det sosiale spillet, hun er  bare et object i rommet.  Eller fikk hun noe liv av å reise og oppleve ting?  Ørjan gikk på fest den kvelden til Christina grunnet Mia dukken, han ble invitert inn og ble på festen resten av kvelden. Hadde det ikke vært for dukken hadde han gjort noe annet.


Eirik sammen med «Mia dukken» i leiligheten han deler med Ørjan.


Mia dukken i fotoautomat  – Trondheim sentrum  sept. 04
Da dukken var hos meg og William i Trondheim, fikk vi en følelse av at hun var tilstede i rommet, vi hadde spist vafler med henne, sett på barne tv med henne. Tatt henne med til byen med mer. Nå var hun i Bergen.  Behandlet de henne som en dukke? Likte de henne? Hva hadde hun gjort på festen?  Får de en liten følelse av at jeg gjerne har lyst å møte dem men ikke har tid å komme? De som får besøk av henne, får de noe ut av henne?


Mia dukken møter en av Mia sine beste veninner okt. 04
Det var mange på festen som Mia var på den 15 oktober, det var ikke enkelt å holde prosjektet hemmelig. Borgne min gode veninne ringte den 25 okt, hun ville ha Mia på besøk. Hun skulle ha surprise party for en felles veninne av oss fredag 30 okotber. Jeg hadde egentlig planlagt å sende Mia som en overaskelse men Borgne kom meg i forkjøpet. Borgne var så engasjert i Mia at det var en fryd.


Mia dukken på fest hos Borgne, her sammen med Myrthe og en til. -des 04
Festen begynte. Ingen hadde forventet å ha en dukke med på fest. Men de var med på leken, de lekte at Mia var med. Men selfölgelig måtte noen glass vin til. Borgne som er leken av natur lekte nok mest.Mia dukken på fest hos Borgne, her sammen med Marthe. -okt 04
Jeg våknet hjemme i Trondheim klokken kvart på tre om natten av melding. Det var Borgne som hadde sendt melding fra festen.

LØRDAG 31OKOBER KL.02.44.36 Hei! Du er utrolig full nå…fullest av alle…Du har knust en øl flaske og et vin glass! Din kloms! Du er tilgitt…. Det har vært gøy å feste med deg! God natt!
Mia dukken på fest hos Borgne kl. 05.27.33 –  31. okt. 2014
LÖRDAG 31 OKTOBER KL.05.27.33 Kan du mota bilde melding på telefonen din? Ja det var kult! Du har vært med på mye i kveld! Gøy! Nå sover du… Visste ikke at kl. var så mye stakkar….og ikke rart at du virket slapp de siste timene. Du sovnet på teppet i stuen… Mykt godt å nytt! Du skal få se deg mer rundt i leiligheten i morgen. Sov godt vår kjære venn!!


Mia på Bjorøy hos mamma og Arnold, og noen av mine søsken Aksel og Sofie – nov 04 
Ringte Borgne i ett tiden og vekket henne. Det hadde vært en veldig bra fest, de hadde hatt det veldig gøy. Desverre måtte det bli et kort opphold hos Borgne på besøk. Mia skulle få sitte på med Borgne sine foreldre til min familie . De bor  i samme hus som Borgne sine foreldre, derfor var det veldig praktisk å sende henne ut dit som et overaskelses besøk nå når hun kunne sitte på.


Mia på kjøkkenet til mamma og Arnold, og noen av mine søsken Aksel og Sofie som bor på Bjorøy – nov 04 
Ute på Bjorøy går døren opp og ut kommer det fire hoder, alle like nysgjerrig. Skulle minst trodd de viste at de fikk besøk.  Mia ble løftet inn i huset,  hjemme i det gamle hvite huset til familien til Mia. Dukken skulle være hjemme i noen dager.  Det var godt å vite at hun var på Bjorøy, sittende foran peisen, i sofaen eller nede i kjøkkenet ved middagsbordet.

På kjøkkenet til mamma og Arnold på Bjorøy nov 04.
Arnold min bonusfar fortalte at det hadde vært litt krangel med Mia i mellom mine mindre søsken Sofie og Aksel, men det gikk bra. Min bror syntes Mia var ubehagelig. Det var nok ikke lett å få en storesøster på besøk i form av en dukke. Derimot syntes min søster Sofie at det var gøy å få Mia på besøk, hun hadde sminket henne, flettet håret og pleid henne.


Tegning av meg selv sammen med «Mia dukken»
Mia skulle få spille piano, spise og bare være sammen med familien men på en betingelse, at det var Aksel som tok bildene av henne. Arnold syntes at Mia kunne videreutvikles. Hun kunne få en konstruksjon slik at hun kunne bevege seg, legge inn språk i henne, da hadde nok Mia blitt mer enn et objekt i rommet og jeg hadde fått en dobbeltgjenger som komuniserte. Kansje Mia dukken i framtiden i en alder av 60 år både kan  bevege seg og snakke. Vi får se tenkte jeg, man vet jo aldri.


Oscar veldig skeptisk 
Aina  åpnet døren, hun begynte å le høyt når hun så «Mia». Sønnen Oscar på to år kom spaserende til døren på samme tid. Han ble helt hysterisk når han så dukken. Han gjemte seg bak sofaen mens han skrek  hysterisk. Det ble litt kaos, Aina prøver å trøste Oscar, men det hjalp ikke, han løp inn på rommet sitt og stengte døren.
Oscar nektet å komme ut til henne og komme i nærheten av henne hele tiden når dukken var på besøk .


«Mia dukken» på cafe  på verftet okt. 14 – inviterte venner på cafe og sendte Mia dukken i stedet.

MELDINGER –
Mia:8 november kl. 11.43
Hei lurte på om du ble med på cafè i morgen?
Hilsen Mia=)

Tone: 8 november kl. 11.56.55
Ja det høyrdes veldig bra ut, det vil eg gjerne! Passar best etter halv seks- seks.

Mona: 8 november kl 15.33
Kan desverre ikke for kjører barnebarnet over fjellet til Østlandet i morgen, det var synd.
Mona-

Camilla: 9 november kl. 07.58.34
Ja eg e me

Camilla 9 november 15.54.56
Var det klokken 7 på verftet?

Mia 9 november kl 15.57
Ja klokken 7 på verftet, det skal bli koseligt å møtes.
Klem Mia=)

Melding fra Camilla 19.05.12
Jeg er litt sein, står bare rett utenfor å tar en röyk.

Regine og Mia på USF verftet – på cafe med venner 
Regine var også med, Katrine og Trine hadde workshop på verftet i Bergen, de hadde egentlig veldig dårlig tid, så vi fant ut at det var best for alle og møtes på verftet. Det var litt ubehagelig å lure alle, men håpte på at de kunne tilgi meg. De fikk jo møte hverandre og gå på cafè sammen, holde litt kontakten etter Kib skolen vi gikk på sist år.


«Mia» i bilen til Heidi på vei til USF verftet på cafe
Tekst fra dagbok 9 november 2014.
«På tide med ny kjøretur, ikke hver dag en får kjøre bil med Heidi. Blir kult å se henne igjen. Det ble tid til en tur innom leiligheten til Trine og Heidi, hilste på kattene, tok en kaffe, før det bar i vei til kafèbesøk på verftet for å treffe Tone, Regine,Cathrine, og Trine. Fint å treffe dei igjen!Å!Å!Å! så kom Camilla òg! Jöss, det var kult!
(Äsj….jeg glemte å ta på øyevippene mine i morges da jeg tok på meg make upen! Håper ingen legger merke til det.) Eg har litt ondt i ryggen etter ein kinkig sitje stilling så i morgen håpar eg at Heidi tek meg med til fysioterapauten. (Eg vågar ikkje gå aleine.)»


«Mia dukken» på en sofa Bergen nov. 04
Tekst fra dagbok  fra USF verftet nov 04.
Himla kult å väre her med gamle kjende, konge! Ja denne kvelden blir ein kveld til ettertanke. Friends and family. Friends and animals. Må nok leggje hua under hovudet i natt og drömme en himmelskdröm om gutter vin og sang. Måtte ta en slik Clear Blue etter møtet med han kjekke fyren. Og er litt frustrert, jeg er med barn. William den andre.

«Mia dukken»  på besøk til Mia sin fadder Grethe  –  9. nov 04
Melding Grethe 9 november klokken 23.17.35
Jeg skvetter hver gang jeg ser på ditt alter ego. Du er så taus at det er uhyggelig.


«Mia dukken» på gjesterommet til Grethe 9 november 04
Egne notater av  Mia i Trondheim 9 nov. 04
Når fikk meldingen fra Grethe fikk  jeg enda mer frysninger på ryggen av at Mia satt helt stille i Grethe sin stue, hun var uhyggelig stille. Det var nok fordi det var kveld at Grethe fikk den uhyggen tenkte jeg. Neste dag ringte jeg henne. Vi begynte å snakke om Mia, Grethe syntes Mia var nærverende i rommet men det var så stille, så ulikt meg. Men ellers syntes hun det hadde vært hyggeligt å ha besøk.

Bilder fra engangskamera «Mia dukken» på gjesterommet til Grethe 9 nov04
Egne notater av  Mia i Trondheim 9 nov. 04
De siste dagenes historier igjennom telefonen ga en redsel for Mia dukken. Redselen over nærveret hun fikk i rommene hun satt i. Kansje Grethe kjente av tilstedeværelsen til Mia.  At igjennom reisene hun har hatt i Bergen, har hun fått et liv. At hun begynner og bli mer tilstedeværende.


Dukken på besøk i Godvik hos William sin farmor og farfar nov – 04
Vegard broren til Ørjan, William sin onkel jobber på budbil service i Bergen. Han kjører budbil i bergensområdet.  Han tok med Mia fra Grethe på jobb bak i gods rommet. Seinere på dagen skulle han ut i Godvik til Ørjan sine foreldre. Det er lenge siden jeg hadde vært hos dem og lengtet etter en tur ut dit.Vegard satt “Mia” i bilen å kjörte ut i Godvik. “Mia” ble godt motatt av Godvik. De satt henne i god stolen der hun satt kjempe fint den meste av tiden hun var i Godvik. Hun satt i vinduet og så ut på utsikten, ut på havet og båtene som kjörte forbi Godvik

Bilde fra engangskamera «Mia dukken» hadde med seg på Bergensbesøk – bilde av William og momo. nov 04.
Hadde “Mia” värt levende hadde hun vært kjempe glad for å se William igjen, høre han løpende rundt. William hadde blitt litt overasket over at “Mia” var der, jeg hadde jo fortalt han det men han syntes det var litt rart selv om. Jeg skjönner han egentlig godt, sist han så henne var hun i trondheim i stuen våres nå satt hun hos farmor og farfar.

Bilder fra engangskamera når «Mia dukken» er i Godvik nov. 04
Jeg hadde fortalt William  at han skulle få möte “Mia” dukken i Godvik. Han hadde begynt å glemme henne litt, syntes det var litt rart at hun var i Bergen hos farmor og farfar. Jeg sa at da er jo mamma litt på besök med dere hos farmor og farfar.

 

Bilder fra engangskamera når «Mia dukken» er i Godvik nov. 04
Her er bilder fra engangskameraet når Mia er i Godvik. Disse bildene er når Ørjan og William har ankommet Godvik. Og Ørjan hygger seg om kvelden.

Dukken blir pakket ned for transport tilbake til Trondheim 18 nov. 2004
Ørjan pakket «Mia dukken» ned i pappeske og bossposer, la alle engangskameaene, dagboken og væsken nedi pakken, “Mia” var klar for en ny reise til Trondheim i bagasjerommet på Norwaybuss express i 14 timer over fjellet. Turen i Bergen begynte å gå mot slutten. Nå var tiden inne for å komme tilbake til Trondheim etter en måneds tur i Bergen. Mamma kjörte “Mia” på bussen om kvelden den 18 november.


Mia dukken på mitt atelie på NTNU kunstakademiet i Trondheim
Da satt vi i Tronheim igjen. Mia var blitt  gravid. Hvordan skulle dette gå. Hva skulle skje nå. Skulle hun få barnet? Hadde barnet klart av turen i Bergen? Nå skulle “Mia” bli pleid med omsorg og etterhvert komme tilbake som den “Mia” som ble födt på stuegulvet mitt. Hun kunne ikke helt bli den samme igjen siden hun hadde fått sin historie. “Hun så sliten ut i stolen min på atelieet. Jeg pleide henne litt, hånden hadde fått en skade. Jeg sydde hånden fast, hun ble börstet og sminken ble vasket bort. og tilslutt ga jeg henne en god klem.


Illustrasjon laget i forbindelse med Mia dukken – «Dukker om natten»
Det føltes igjen ikke så ensomt ut nå når Mia igjen satt i sofaen min om kvelden mens jeg satt ved kjøkkenbordet og jobbet. Begge helt stille og hørte på musikk. Men nettene da Mia var hos meg, sov jeg dårlig. Hadde jobbet og tenkt så mye på henne, begynte å forestille meg at hun levde. Ved et tilfelle måtte jeg stå opp for og gå inn å sjekke at hun lå slik jeg hadde lagt henne i sofaen om kvelden før jeg gikk og la meg. Men ble ikke helt rolig av den tanken. Barndommens fantasier om levende kosedyr og dukker ble vekket opp igjen. Hvordan kunne man virkelig vite at disse fantasiene ikke var sann. Fikk følelsen av å være 8 år igjen, liggende i et svart kaldt rom og være engstelig. Redd for tanken av dukkene, dukkene som var mine venner om dagen.

Kapittel 3 «Mia dukken reiser til Sverige!»

«Mia dukken på togstasjonen i Trondheim klar for reise»
Etter noen uker i Trondheim på studioet, og en åpen dag med utstilling, var “Mia” endelig klar for en ny reise. Denne gangen til Sverige til min familie. Denne julen skulle jeg til Bodø til mine besteforeldre alene, William skulle til Bergen. Man kan jo ikke være flere steder på samme tid så jeg  fant ut at kunne sende “Mia” til Stockholm for å feire jul med familien. Flere i klassen skulle reise til Stockholm, “Mia” skulle reise med dem.

«Mia dukken sammen med Maja på toget fra Trondheim til Østersund»
Til reisen var det kjøpt billetter for Mia med sitteplass slik at hun kunne ha et eget sete og reise på samme måte som reisefølget. Togturen til Östersund gikk veldig bra. “Mia” satt ved vinduet. I Östersund var det mange timers ventetid. De gikk innom et apotek på veien for å kjöpe bandasje til “Mia” sin hånd. Utenfor apoteket ble de sittende på en benk der “Mia” fikk ordnet hånden sin ordentlig. To eldre damer ble provosert over “Mia». De hadde blitt redd henne og trodde hun var syk siden de satt utenfor apoteket.

Rockere sammen med » Mia dukken!»
En rocker på toget ville så gjerne bli tatt bilde av “Mia”. Han syntes jeg var et spennende prosjekt. Men derimot var det en 2-3 åring som helst ikke ville gå forbi meg i midtgangen på toget. Mammaen måtte holde han godt i hånden når de gikk forbi meg. Det var mange blikk fra folk men kan jo egentlig skjönne det litt.


På T banen i Stockholm sammen med Emma.
Togturen fra Östersund til Stockholm tok 5 og en halv time. Emma skulle møte Jonas Mia sin bror på sentralstasjonen i Stockholm, men han var ikke kommet han var for sen da toget ankom Stockholm. Hva skulle Emma gjöre? Emma fikk tak i Jonas tilslutt, han var sen og unnskyldte seg, de avtalte at Emma skulle ta undergrunnsbanen og møte et annet sted. Jonas viste ikke hva han skulle hente og forsto derfor ikke at Mia dukken var så stor.

Mia dukken i klesskapet – Stockholm desember 04
Jonas kom syklende og hadde nok ikke tenkt at han skulle hente noe som var like stor som en person. Jonas surret meg fast på ryggen sin så jeg kunne väre med på sykkel turen. Jonas syklet etter dette rett hjem til leiligheten. Viktoria Jonas sin samboer ble så redd når hun så meg, for å ikke skremme flere ble Mia satt inn i klesskapet. Hun var ikke forberedt på besöket og syntes dukken så skummel ut. Så der satt Mia inne i klesskapet til Mia sin bror. Av og til ble dören åpnet og venner av dem fikk se dukken.

På Yxlan – Stockholms skjægård på familiebesøk des. 04
Etter noen dager ble Mia dukken löftet ut av kleskapet og satt inn i en bil. Jonas reiste ut på Yxlan en øy i Stockholms skjærgård. Det var fest den kvelden for Dinah Mia sin söster som hadde 18 års dag. Inne i stuen satt slekt og venner av Mia og hennes familie. Det ble litt hysteri i begynnelsen når dukken kom. Jennifer trodde det var Mia og utbröt der kommer Mia jo. Og faren til Mia sa det er jo Mia sine hender. Etter litt uro i familieselskapet roet det seg. Det ble en liten fest videre på kvelden med dans og moro.


Mia dukken på 18 årsdag i Sverige –  Yxland – Stockholms skjærgård des. 04
Det ble en fin jul med mye slekt og venner, en 18 års dag med fest og moro.  Men dukken var sliten her er noen notater fra dagboken Yxlan des. 04.


Ved peisen hos familien i Sverige des. 04
Ringte pappa og hörte hvordan det gikk med “Mia” dukken. Han fortalte at hun hadde värt med på julen og at det hadde värt artig og ha henne på besök, men de skulle gjerne heller hatt meg på besök. Nå satt “Mia” på en stol ved peisen. Der hun hadde sittet i noen dager.
Denne julen hadde William ikke vært med meg, jeg hadde värt med min mormor og morfar. De slapp å väre alene denne julen. Hele familien har flyttet og de begynner å bli eldre.  Julen er nok den høytiden en kan föle seg veldig ensom. På toget fikk jeg også denne fölelsen av ensomhet. Sittende helt alene på toget fra Bodö, Det hadde värt fint men det hadde värt så bra om vi hadde värt på samme sted. Jeg skulle så gjerne feiret med mamma og familien, med William, med pappa og familien i Sverige.

Starten – «Mia dukken» i sofaen sammen med William –  september 2004
“Mia” dukken var i Sverige.  19 februar skulle vi reise til Sverige på bursdag og hente “Mia”. Det skulle bli fint og hente henne og se hvordan prosjektet videre skulle bli. Igjennom de to turene hun har hatt hadde hun nok opplevd mye. Mange ting jeg aldri kommer til å få vite. Det er bare deler av historien som er skrevet ned og et stort arbeid lå framfor meg ved å finne ut av “Mia” sitt liv og hva som skulle skje videre med henne.  Det var kjempe spennende å reise til Sverige og hente henne. Gledet meg til å se i dagboken, se bilder. Og ikke minst hadde jeg med nye reine klär til henne slik at hun kunne skifte og hun kunne rustes opp for hjemreisen til Trondheim med meg og William


«Mia dukken» –  knust hode
Jeg ga en stor klem til pappa og Synnöve når vi kom til Yxlan.  Deretter gikk jeg  inn i rommet der Mia dukken satt på stolen ved peisen. Hun hadde forandret seg, hodet lå litt til siden, hun hadde fått större hode. Jeg tok opp hånden som var bandasjert, den trengte nok ny bandasje. Hva hadde skjedd. Hodet til Mia var knust, det var derfor ansiktet hadde blitt större. Hovnet opp, plasten og gipsen inne i hodet hennes hadde smuldret og hun hadde ingen form lengre. “Mia” hadde nok ikke klart denne turen like bra som den förste. Hun var nok alt for utslitt för hon reiste og jeg skulle pleid henne mye mer når hun var i trondheim för hon reiste videre.


Illustrasjon – Mia dukkens hode 0g arm er skadet
Skulle Mia dukken få leve videre? Skulle jeg reparere henne? Støpe nytt hode, men da var det jo ikke hennes oppriktige hode lengre?  Før hun reiset hadde jeg lovet meg selv og pleie henne. Få henne i god skikk igjen når hun kom hjem. Det löftet skulle jeg holde.  Spurte familien om de viste hva som hadde skjedd med hodet hennes. De viste ikke, og de trodde kanskje det hadde skjedd før hun kom ut til dem.
Leste i dagboken der pappa hadde skrevet om hennes besøk. En jul med familie, dans og glede. For historien var jo dette kanskje bra, det ble i allefall en god historie. Men pappa var helt bestemt på at dette var noe som ikke hadde skjedd på Yxlan. Uansett, uhell kan skje alle steder, og nå måtte Mia dukken repareres.


Bilde – Mia dukken blir delt opp februar – 2005

Om jeg skulle få Mia dukken med til Trondheim uten å skade henne måtte jeg dele henne opp. Jeg  begynte å lösne hodet hennes fra kroppen, hun var en dukke men i forhold til alle de opplevelsene jeg har hatt med henne følte jeg hun var mye mer denne stunden.  At jeg skadet henne, dukken jeg selv hadde laget og sendt rundt. Det beste jeg kunne gjøre nå for å redde henne var å reparere, støype nytt hodet eller gi noen støttepunkter i gipsen.


En av tegningene laget i anledning Mia dukken
Hjemme i Trondheim la jeg Mia inn i kottet. Måtte finne ut hva jeg skulle gjöre med henne. Skulle jeg ordne henne tilbake i god stand. La henne få et lite dukke barn. La historien få enda mere opplevelser, lage en enda större historie av henne, eller var Mia prosjektet ferdig. Skulle dette väre slutten? Det tok en uke, to uker, tre uker fikk ikke til å jobbe, gikk og tenkte på henne. Hun hadde jo värt en del av mitt liv i et halt år nå. Alle telefon samtalene, historiene, venner og familie fortalte om henne, reaksjonene. Mia måtte ha oppfölging på reisen. Hun kunne ikke bli ignorert for da stoppet besökene opp.

Mia dukken på atelieet – NTNU kunstakademiet i Trondheim
Det var ikke så lenge til vi skulle ha utstilling på skolen og presentere et prosjekt en hadde jobbet med i löpet av året. Jeg fant ut at Mia fortjente å väre på utstillingen. Hun fortjente også å bli mamma og få sitt lille dukke barn.  Nå var tiden inne for at jeg skulle gjöre det godt igjen for den pleien jeg ikke fikk gitt henne för hun reiste. Jeg hentet henne i kottet og fölte en glede for at jeg endelig var i gang igjen med henne. Hadde tatt en tid å bestemme seg om hun skulle få leve videre eller ikke.

Illustrasjon av når Mia dukken blir glemt på bussen
Jeg tok bossposen med kroppen hennes, med den ene armen. Det var bare ene hånden jeg måtte klippe av i Sverige.  Hånden og hodet la jeg i sekken. På bussen var det mange folk og jeg hadde masse ting. Noen busstopp etter meg kom det en barnehage. Jeg la boss sekken med Mia under buss-setet og reiste meg slik at ungene skulle få sitte. Vi närmet oss skolen, på busstoppet til skolen gikk jeg av, men hadde glemt boss posen med Mia dukken sin kropp.  Jeg ble helt hysterisk, löp etter bussen. Men den stoppet ikke. Hva skulle jeg gjöre?

Löp inn på skolen, og fant telefon nr. til Team trafikk. Fikk snakket med en dame i resepsjonen der. Jeg fortalte at det var en boss pose jeg hadde mistet med  en dukke jeg hadde laget. Og at dukken var kjempe viktig at den kunne ikke forsvinne. Damen i resepsjonen sa hun skulle kalle opp bussen. Jeg skulle ringe igjen om 10 minutter. Jeg var så sint på meg selv hva skulle jeg gjöre nå.  Ringte tilbake til damen i resepsjonen. Hun fortalte at bussens radio var ödelagt og hun fikk ikke tak i buss sjåfören men hun skulle skrive en lapp og  jeg skulle ringe seinere. Jeg spurte om det var noen annen måte jeg kunne få tak i denne boss posen på. Det eneste var å vente å ringe om en halv time. Alle gjenglemte ting ble levert til dem i löpet av dagen. Jeg ringte igjen en halv time etter men det var ingen boss pose som ble funnet. Dagen etter gikk jeg på hittegodsen på politi stasjonen. Men boss posen var borte.